notat 615
Jeg gik bortover veien med
to venner—
så gik solen ned
Himmelen blev pludseli blod
—og jeg følte som et pust af vemod—
en sugende smerte under hjertet
{S}Jeg standset—lænet mig
til gjæret træt til døden
over den blåsvarte fjor og by
lå skyer af blod dryppende
{ ... }rygende blod
{ ...}Mine venner gik videre og
jeg sto igjen skjælvende af med et åpent sår
i mit bryst—{ ... }skjælvende af angest
og jeg følte der gik et stort
uendeligt skrik gennem naturen
note 615
Translated from the Norwegian
I walked along the road with
two friends—
the sun set
the sky suddenly blood
—and I felt as a gust of melancholy—
a sucking pain under the heart
{S}I stopped—leaned against
the fence tired as death
over the blue-black fjord and city
laid clouds of blood dripping
{ ... }smoking blood
{ ... } My friends walked on and
I stood quivering with with an open wound
in my breast—{ ... } quivering with anxiety
I felt tearing through nature
a great unending shriek
notat 644
Jeg gik bortover veien med to
venner—
og Solen gik ned
Himmelen blev pludseli blod
—og jeg følte som et pust af vemod
Jeg standset—lænet mig til gjæret
træt til døden
Over den blåsvarte fjor og by
lå skyer af dryppende rygende
blod
Mine venner gik videre og jeg stod
igjen i angest med et åpent sår
i mit bryst.
{jeg}og jeg følte der gik et stort
skrik gik gennem naturen
note 644
Translated from the Norwegian
I walked along the road with two
friends—
and the Sun set
the Sky suddenly blood
—and I felt as a gust of melancholy
I stopped—leaned against the fence
tired to death
Over the blue-black fjord and city
laid clouds of dripping smoking
blood
My friends walked on and I stood
lone in the anxiety with an open wound
in my breast.
{I}and I felt tearing a great
shriek tore through nature
Comment form: